Ved inngangen til 2020 tydet alt på at kollektivtrafikken sto foran nok et år med sterk vekst. Januar og februar leverte en trafikkvekst i overkant av det som var planlagt, og den positive utviklingen skulle bygge videre på tidligere års suksess. Alt lå til rette for at det langsiktige arbeidet med å skape en attraktiv og tilgjengelig kollektivtransport for alle innbyggere i Osloregionen kunne fortsette.
I mars stengte det norske samfunnet ned, elever ble sendt på hjemmeskole og ansatte på hjemmekontor. Budskapet om at Ruter og kollektivtransporten har plass til alle måtte endres. Gjennom året har befolkningen blitt oppfordret til ikke å reise med oss med mindre det var strengt nødvendig, og de få kundene som gikk om bord ble møtt med råd om å holde avstand.
Koronapandemien førte til en drastisk endring i forutsetningene for, og myndighetenes og eiernes forventninger til kollektivtrafikk. Ruter fikk nå et nytt samfunnsoppdrag.
Kollektivtransport har en betydelig rolle som samfunnskritisk funksjon. Det nye oppdraget innebar at kollektivtilbudet skulle opprettholdes, samtidig som smittevernfaglige råd ble ivaretatt. Ruter har, i tett samarbeid med operatørene, arbeidet for at de som fortsatt er avhengige av å reise med oss, skulle oppleve tilbudet som trygt, og til å stole på. Alle andre har blitt rådet til å velge alternative transportformer, eller ikke å reise i det hele tatt. Gange og sykkel har tatt unna for en del av reisebehovet, men under slike forhold har også bilen fremstått som attraktiv og trygg for smitte. Kollektivtrafikken har som resultat redusert sin markedsandel av motoriserte reiser i 2020, fra 39,4 prosent til 28,8 prosent, og leverer i denne sammenheng som forventet.
Befolkningen har stort sett rettet seg etter lokale og nasjonale anbefalinger ved ikke å reise, eller ved å velge andre transportformer enn kollektivtransport. 240 millioner kollektivreiser gir en reduksjon på nærmere 40% fra 2019, fordelt med 40% i Oslo og 38% i Akershusdelen av Viken. Trafikkvolumet har variert gjennom året, men har i hovedsak fulgt gjeldende smittevernråd fra myndighetene. Antall kollektivreiser for 2020 endte til slutt på nivå med 2008, Ruters første driftsår.
Kundene har redusert bruken av kollektivtilbudet som anbefalt. De som fortsatt benytter kollektivtransport viser forståelse for stengte fordører på bussen, avskjermede sjåfører, merking av seter og plakater om smittevern, og har gjort bruken av munnbind til en naturlig del av reisen. Tilliten til kollektivtransporten er fortsatt høy!
Operatørene av T-bane, trikk, buss og båt har gjort sitt ytterste for å levere et trygt og forutsigbart kollektivtilbud gjennom en krevende tid. Det er gledelig å se at kollektivreiser i liten grad er årsak til smittespredning.
Da kundene forsvant ut av kollektivtrafikken falt også en stor andel av billettinntektene bort. Staten har trådt inn som kjøper av transport, og har sammen med Oslo kommune og Viken fylkeskommune garantert for driften av selskapet. Ruter opplever at høy tillit og vilje til finansiering av kollektivtransporten bekrefter våre felles ambisjoner og mål.
Styret setter stor pris på alle som jobber utrettelig for at kollektivtrafikken skal bidra i sin rolle som en viktig samfunnsfunksjon både under og etter koronapandemien.
God helse er et av de viktigste effektmålene i Ruters bærekraftstrategi. Vi mener at arbeidet med et trygt og sikkert transporttilbud kan bidra til målet om god helse for befolkningen, som igjen kan føre til at vi oppnår målet om bærekraftig byer og samfunn.
Ruter har en visjon om at kollektivtrafikken ikke skal føre til tap av liv eller varig skade. Vi samarbeider med alle operatørene på T-bane, trikk, buss og båt for å oppnå visjonen. I 2020 har ingen mistet livet, men tre personer er meldt hardt skadd i ulykker der Ruter var involvert. Det er viktig for Ruter kundene og befolkningen opplever tilbudet som trygt, og i 2020 har Ruter gjennomført et større trafikksikkerhetsarbeid som ble oppsummert i TØI-rapporten «Trafikksikkerhet i Busstransport» i september 2020.
Videre er ambisjoner for arbeidet med trafikksikkerhet, omtalt i styrets årsberetning for 2019, lagt til grunn for krav i fremtidige anbudet for bussanbud. For anbud Oslo sør innebærer dette at bussene vil utstyres med en rekke funksjoner som gjør at komforten om bord blir god. Sjåførenes arbeidsmiljø bak rattet blir bedre, og deres sikkerhet blir godt ivaretatt gjennom flere aktive og passive sikkerhetssystem. Dette øker også sikkerheten for de reisende og andre trafikanter.
Bedre kollisjonsbeskyttelse har vært etterspurt av sjåførene, og går lengre enn nasjonale krav til sikkerhet for fører. Vi har ingen å miste, og at vi nå får busser hvor både sjåfører, passasjerer og andre trafikanter kan føle seg enda tryggere er fantastisk.
Det vises ellers til årsrapportens del om arbeidet med trafikksikkerhet under kapitelet om Utvikling og investeringer i kollektivtrafikken.
Ruter fortsetter å gjøre løft på veien mot en utslippsfri kollektivtransport innen 2028. I 2020 ble 41 elektriske busser faset inn ved oppstart av busskontrakter i vestområdet, og det forutsettes at enda flere busser skal melde overgang til elektrisk drift fra 2025. De tre Nesoddfergene ble bygget om, og båtsambandet Nesodden-Aker Brygge ble for første gang driftet helelektrisk. I tillegg er det etablert ladeinfrastruktur både for buss og båt.
Bygging av de elektriske øybåtene er i gang, og båtene er klare til å settes i drift fra slutten av 2021. Ny kontrakt for busstjenester i Oslo sør, med 96 prosent elektrisk busspark, ble signert i 2020. Fra januar 2022 vil 109 nye elektriske busser settes i drift på linjer i Oslo og Nordre Follo fra bussanlegget på Rosenholm.
Videre arbeides det tett sammen med Oslo kommune og Viken fylkeskommune for å legge til rette for 100 prosent utslippsfri drift ved rullering av buss- og båtkontrakter i perioden frem mot 2028.
Det regnskapsmessige resultatet etter netto finansposter ble minus 55 millioner kroner. Resultatunderskuddet avviker fra budsjettert resultat på minus 180 millioner kroner, men er i henhold til oppdaterte prognoser etter koronapandemien, busstreiken høsten 2020, samt at det er lagt opp til en lavere gjennomføringshastighet av ulike tiltak og prosjekter som en konsekvens av koronapandemien. Det negative resultatet er med på å redusere egenkapitalen, eksklusive gjennomstrømningsposter, fra 33 prosent i 2019 til 32 prosent i 2020. Det er styrets vurdering at egenkapitalen i selskapet over tid bør ligge i området 20 prosent.
Hvordan kan vi sikre at transporttilbudet i vår region utvikles til det beste for dens innbyggere og for kloden vi bor på?
Koronapandemien traff Norge i sluttfasen av arbeidet med Ruters målbilde, og har hatt svært stor påvirkning på samfunnet, både gjennom dyptinngripende tiltak fra myndighetene og endringer hos hver enkelt innbygger.
Våren 2020 ble den nye strategiske retningen for selskapet lansert – Målbilde for bærekraftig bevegelsesfrihet. I målbildet beskrives de viktigste utviklingstrendene som påvirker samfunnet vårt, implikasjoner for transportsektoren drøftes, og det forsøkes med dette å skape en felles referanseramme for de muligheter og utfordringer vi står overfor. På grunnlag av dette totalbildet gjøres det rede for hvorfor vi mener at Ruter, et selskap eid av innbyggerne selv, bør spille en framtredende rolle i utviklingen av framtidens transportsystem.
Målbildet ble umiddelbart testet i møte med en vedvarende beredskapssituasjon.
Med de erfaringer Ruter har gjort så langt, er det ingenting som tyder på at bærekraftmålene ikke blir like relevante for Ruters langsiktige posisjon, og at eierskap til kundegrensesnittet fortsatt vil være det sentrale verktøy for styring av utviklingen av transportsektoren i retning av bærekraftig bevegelsesfrihet. Målbildet understreker viktigheten av rask endringstakt. Under krisen har store aktører blitt sterkere, og vi observerer stor endringsvilje og behov for nye løsninger (både i det offentlige og i næringslivet). Samtidig er det en risiko for at løsninger i mellomfasen kan bli vanskelig å reversere. Alt dette innebærer at rask endringstakt blir enda viktigere i tiden fremover.
Ruter er til for fellesskapet, og selskapets strategiske målsettinger følger direkte av hva innbyggerne forventer av selskapet. Ruter mener selskapet best kan bidra til bærekraftig bevegelsesfrihet ved å vinne kundegrensesnittet i selskapets region. Det kan kun skje ved å tilby kundene attraktive tjenester som de ønsker å benytte. For å få til det må Ruter utvikle og tilby flere transportmuligheter og et mer individualisert tilbud gjennom sterk involvering av innbyggerne.
Dette kan gjøres ved å:
Nøkkelelementene for Ruters arbeid for bærekraftig bevegelsesfrihet kan oppsummeres i følgende strategiske rammeverk:
Lanseringen av Ruters nye målbilde konkretiserte ikke bare en ny strategisk retning for selskapet; det markerte også en endring i tilnærmingen til strategisk planlegging. Med omgivelser som er i rask utvikling er det ikke lenger tilstrekkelig at Ruter vedtar en strategisk plan for hvert fjerde år. I stadig økende grad oppleves det nødvendig å foreta strategiske avklaringer og vurderinger fortløpende. I et kontinuerlig strategiarbeid skal målbildet være ledestjernen en alltid orienterer seg etter. Konkrete tiltak og aktiviteter må vurderes opp mot den langsiktige strategiske målsettingen som beskrives i målbildet.
Ruter AS er et administrasjonsselskap for kollektivtrafikken i Oslo og Ruters ansvarsområde i Viken, etablert 1.1.2008. Oslo kommune eier 60 prosent og Viken fylkeskommune 40 prosent av aksjene i selskapet. Ruter AS er lokalisert i Dronningens gate 40 i Oslo sentrum. Selskapet planlegger, kjøper og markedsfører transporttilbudet i Oslo og Ruters ansvarsområde i Viken, basert på leveranseavtaler som er inngått med Oslo kommune og Viken fylkeskommune.
Konsernet omfatter:
Omsetningen i morselskapet Ruter AS var på 9 536 millioner kroner i 2020. Det regnskapsmessige resultatet etter netto finansposter ble minus 55 millioner kroner mot et budsjettert resultat lik minus 180 millioner kroner. Resultatunderskuddet avviker fra budsjettert resultat, men er i henhold til oppdaterte prognoser etter koronapandemien og busstreiken høsten 2020.
Bortfallet av billettinntekter og merkostnader som følge av koronapandemien dekkes opp av statlige kompensasjonsmidler, noe som muliggjorde at Ruter kunne opprettholde kollektivtilbudet.
Konsernet hadde en omsetning på 9 545 millioner kroner i 2020 og et resultat etter netto finansposter på minus 61 millioner kroner.
Ruter AS hadde en omsetning på 9 536 millioner kroner i 2020.
Morselskapets samlede driftsinntekter i 2020 var 9 536 millioner kroner, opp fra 8 992 millioner kroner i 2019 (+6,1 prosent). Billettinntektene i morselskapet var på 2 728 millioner kroner i 2020. Normalt sett står billettinntektene for om lag 50 prosent av inntektene til selskapet, men utgjør for 2020 i underkant av 29 prosent. Nedgangen fra 2019 til 2020 er i størrelsen 39 prosent. Tjenestesalg til Oslo kommune utgjorde 2 256 millioner kroner og til Viken fylkeskommune 937 millioner kroner. I tillegg ble det tilført statlige kompensasjonsmidler for økonomiske konsekvenser av koronapandemien på hhv. 1 104 millioner kroner og 947 millioner kroner. Konsernets samlede driftsinntekter var på 9 545 millioner kroner i 2020.
Bompengeinntekter fra Oslopakke 3 og inntekter fra den statlige belønnings-ordningen bidro med til sammen 952 millioner kroner. Tjenestesalg til Oslo kommune og Viken fylkeskommune sto i sum for 33,5 prosent av finansieringen av kollektivtrafikken i regionen i 2020. I tillegg utgjør statlige kompensasjonsmidler 21,5 prosent. Inklusive driftsdelen av Oslopakke 3 og den statlige belønningsordningen ble ca. 65 prosent av kollektivtrafikken i regionen finansiert gjennom tjenestekjøp og tilskudd.
De samlede driftskostnadene for morselskapet var på 9 609 millioner kroner, og for konsernet 9 621 millioner kroner. For morselskapet tilsvarer dette en vekst på 4,7 prosent siden 2019. Hos morselskapet utgjør 6 959 millioner kroner kostnader til tjenestekjøp og rutedrift. Ruter har kostnader på 3 779 millioner kroner for bussdriften, 1 725 millioner kroner for T-bane, 986 millioner kroner for trikk, 227 millioner kroner for båt og 242 millioner kroner for spesialskyss skole.
Figuren under viser utviklingen i selskapets totale kostnader og kostnad per reise i perioden 2016 til 2020. Tallene vises eksklusive tog, da produksjonskostnaden knyttet til tog ikke ligger inne i Ruters kostnadsbase.
Effektivisering realiseres ved god utnyttelse av tilbudet kombinert med enkelheten kunden opplever, fra behovet for en reise oppstår, til den er gjennomført. I tillegg kommer økonomiske effekter av gode anbudsprosesser. Eksempler på dette er:
I 2020 er tilnærmingen til kostnad per reise snudd på hodet. Produksjonen og kostnadsbasen opprettholdes, men kollektivtrafikkens suksess måles nå etter antall reiser som ikke gjennomføres. Effekten av dette er at kostnad per reise øker kraftig.
I arbeidet mot bærekraftig bevegelsesfrihet ser styret at dette også er relevant for den fremtidige utviklingen av transportløsningene. Kanskje er tiden inne for å måle effekten av at innbyggerne velger andre transportformer enn kollektivtrafikk og bil, eller avstår fra å reise i det hele tatt, hvis behovet kan dekkes med andre løsninger.
Likviditetsbeholdningen i morselskapet var på 1 600 millioner kroner per 31.12.2020. Samlet netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter i morselskapet var på minus 428 millioner kroner. Konsernets likviditetsbeholdning var på 1 662 millioner kroner ved utgangen av 2020.
Totalkapitalen var ved utgangen av året på 2 570 millioner kroner i morselskapet og 2 630 millioner kroner i konsernet. Selskapets egenkapital er 704 millioner kroner ved utgangen av 2020. Konsernets egenkapital er 741 millioner kroner. Egenkapital-andelen i morselskapet utgjorde 27 prosent i 2020 mot 29 prosent i 2019. Tilsvarende for konsernet var 28 prosent mot 30 prosent i 2019.
Styret har vurdert at egenkapitalandelen i selskapet, eksklusive gjennom-strømningspostene som inneholder midler tilknyttet Oslopakke 3 og belønnings-ordningen, over tid bør ligge i området 20 prosent. Egenkapitalandelen skal være solid nok til å sikre en forsvarlig fremtidig drift og vekst i selskapet, men samtidig bør nivået ikke være så høyt at man kapitaliserer selskapet på bekostning av driften. Ved utgangen av året ligger egenkapitalandelen eksklusive gjennomstrømningsposter, på 32 prosent. Styret etablerte en plan for satsing i forkant av utbruddet av covid-19 og justerer denne fortløpende som en konsekvens av forløpet av koronapandemien. Den opprinnelige planen la til grunn en periode med negative resultater, som ville redusere Ruters egenkapital, ned til målsatt nivå på omtrent 20 %.
Den kortsiktige gjelden i morselskapet var på 1 677 millioner kroner og i konsernet på 1 688 millioner kroner ved utgangen av 2020. Av den kortsiktige gjelden i morselskapet var 382 millioner kroner knyttet til foreløpig ubenyttede tilskudd til øremerkede oppgaver. I hovedsak gjelder dette midler knyttet til Oslopakke 3 og belønningsordningen.
Den langsiktige gjelden i morselskapet er i 2020 økt fra 61 millioner kroner til 189 millioner kroner. Økningen skyldes omklassifisering av lån knyttet til bussanlegget i Persveien fra kortsiktig til langsiktig gjeld, på 107 millioner kroner, og økte pensjonsforpliktelser med 21 millioner kroner. Langsiktig gjeld for konsernet var pr. 31.12.2020 på 201 millioner kroner.
Ruter har etablert insentivavtaler med operatørene. Hensikten er å bedre kvaliteten på tilbudet, og dermed kundetilfredsheten, og ved dette bidra til trafikkøkning. lnsentivavtalene er ledd i anbudskontrakter for buss og båt. I kjørekontraktene med bussoperatørene ligger det også finansiell risiko knyttet til endringer i indekser for lønn, rente, diesel, strøm og andre indikatorer. Ruter er kontraktforpliktet til å justere godtgjørelsen i henhold til endringer i disse indikatorene.
I 2020 var Ruter inne i siste år av en fireårig hovedavtale med konsernet Sporveien AS, eid av Oslo kommune. En ny hovedavtale er fremforhandlet for perioden 2021-2024.
Det er etablert samarbeidsavtaler mellom Ruter og Vy-Gruppen AS og Vy Gjøvikbanen AS for at kundene skal få et sømløst pris- og billettsystem. Avtalestrukturen med Vy representerer normalt en økonomisk usikkerhet for Ruter, fordi det endelige oppgjøret mellom partene normal sett ikke er klart før ca. 6 måneder etter årsavslutning. 2019-oppgjøret ble oppgjort etter den opprinnelige metodikken. I 2020 kompenserte staten for bortfall av billettinntekter, og det ble derfor avtalt oppgjør mellom Ruter og Vy lik Ruters budsjett for billettinntekter. Komponentene i Vy-avtalene er beskrevet i note 20 i regnskapet.
Regnskapsførte kostnader knyttet til avtalen var 997 millioner kroner i 2018, 1 023 millioner kroner i 2019 og 1 129 millioner kroner i 2020.
Ruter har noe rentebærende gjeld, men samtidig en stor kontantbeholdning. Risikoeksponeringen for endringer i rentenivået ansees derfor som lav.
Ruter handler kun med godkjente kredittverdige motparter. Alle kommersielle private motparter, som får kreditt hos konsernet, kredittvurderes og godkjennes. Dette gjelder spesielt forhandlere ved salg av billetter for Ruter. Risikoen ansees for relativt lav.
Justering i estimatavvik for 2020 øker pensjonsforpliktelsen med 34 millioner kroner og er ført direkte mot egenkapitalen pr 31.12.2020. I konsernregnskapet er effekten en økning på 36 millioner kroner.
Årets resultat i Ruter AS på minus 55 millioner kroner foreslås disponert mot annen egenkapital.
Styret bekrefter, i samsvar med regnskapslovens § 3-3, at årsregnskapet er utarbeidet på grunnlag av forutsetning om fortsatt drift.
Ruter AS økonomiske stilling pr. 31.12.2020 er sterkt påvirket av covid-19, men statlige krisepakker har så langt kompensert for bortfall av billettinntekter og oppståtte merkostnader. Staten, Oslo kommune og Viken fylkeskommune har satt av hhv. 1,25 milliarder kroner, 700 millioner kroner og 200 millioner kroner til finansiering av selskapet i 2021. Ruter arbeider i tillegg med planer som skal sikre tilpasning av driftsnivået innenfor en bærekraftig økonomi.
Ruters viktigste klima- og miljøbidrag realiseres når vi bidrar til å redusere biltrafikken.
Ved å redusere utslippene fra kollektivtrafikken forsterker vi ytterligere den positive effekten av redusert biltrafikk. Lokalt betyr reduserte utslipp bedre luftkvalitet og mindre støy. Sterkt reduserte CO2-utslipp fra veitrafikken er nødvendig for at Ruters eiere skal nå sine klimamål.
Det totale klima- og miljøfotavtrykket til Ruter er større enn utslipp fra drift av transportsystemet. Det er derfor viktig for Ruter å bidra til at dette fotavtrykket blir enda mindre, ved å stille hensiktsmessige krav i anskaffelser og identifisere målrettede tiltak. Sirkularitet er derfor innført som en av nøkkelindikatorene for å nå målet om «Bærekraftige byer og samfunn», der hele verdikjeden er viktig for å styrke Ruters bidrag på bærekraftsmål 8: «Anstendig arbeid og økonomisk vekst» og mål nr. 12: «Ansvarlig forbruk og produksjon».
Ruters «Handlingsregler for leverandører» beskriver Ruters krav og forventninger til arbeidsforhold og menneskerettigheter i leverandørkjeden. Ruter stiller krav om at alle produkter og tjenester som inngår i leveranser til Ruter skal være fremstilt under forhold som er forenlige med sentrale FN-konvensjoner, ILO-konvensjoner og nasjonal arbeidslovgivning på produksjonsstedet. 7. oktober 2020 ble Ruter medlem i Etisk handel Norge, som er et ressurssenter for bærekraftig handel. Medlemskapet
vil hjelpe Ruter i arbeidet med å følge opp Ruters krav til anstendige arbeidsforhold i kontrakter.
Det vises for øvrig til årsrapportens del om Klima, miljø og bærekraft i Ruter for en mer inngående beskrivelse av arbeidet.
Andelen fornybar energi i kollektivtransporten var på 83 prosent for andre halvår 2020. Ruter har siden 2015 jobbet for å realisere «Fossilfri 2020», målet om kun å bruke fornybar energi på transportmidlene ved utgangen av 2020. Ruter har stilt krav om 100 prosent fossilfritt drivstoff i nye kontrakter, og har fremforhandlet endringsavtaler om overgang til fossilfritt drivstoff med operatører for allerede inngåtte buss- og båtkontrakter, for å sikre fossilfri kjøring fra og med 2021.
Implementeringen av Fossilfri 2020 har blitt langt dyrere enn antatt. Årsaken er innføring av veibruksavgift for alt flytende biodrivstoff fra 1. juli 2020. Samtidig er rammebetingelsene for omsetning av flytende biodrivstoff endret, slik at Ruters krav om 100 prosent biodrivstoff ikke påvirker den totale mengden biodrivstoff omsatt i Norge.
Ruter ønsker å gi et ekstra bidrag til å redusere klimagassutslipp fra veitrafikk, og styret har tatt til orde for at det etableres et system som tillater at flytende biodrivstoff til kontrakter som krever 100 prosent biodrivstoff kan registreres utenfor omsetningskravet, og slik komme som et tillegg til kvoten biodrivstoff omsetningsleddet uansett må selge. Det avventes nå avklaringer rundt videreføring av de gjeldende rammebetingelsene, og eventuell finansiering av merkostnader.
Rapporten «Utslippsfri kollektivtrafikk i Oslo og Akershus» fra 2017
la grunnlag for at Ruter fikk et nytt, og større miljømål; Utslippsfri 2028. I praksis innebærer dette et mål om at alle Ruters transportformer skal være elektrisk drevet innen utgangen av 2028.
Arbeidet med å realisere dette målet fortsetter. Ved utgangen av året hadde Ruter 156 batterielektriske busser i drift, hvorav 41 innfaset i 2020. 99 elbusser kjører i Oslo, 39 på Romerike og 18 i Asker. I tillegg kjører 10 elektriske minibusser på Romerike.
I løpet av sommeren og høsten 2019 og vinteren 2020 ble de tre Nesoddfergene etter tur bygget om fra drift på flytende naturgass til batterielektrisk drift. I april 2020 var alle fergene ferdig med ombygging og båtsambandet Nesodden-Aker Brygge ble for første gang driftet helelektrisk. Nettstasjonen på Aker Brygge skal også forsyne strøm til de nye elektriske øybåtene, i tillegg til ladeinfrastruktur til fremtidige elektriske hurtigbåter.
Gjennomsnittlig antall årsverk i 2020 var 281 i morselskapet og 310 for konsernet. Ved utgangen av 2020 var det 305 ansatte i morselskapet og 343 ansatte i konsernet.
Arbeidsmiljøet i Ruter vurderes som godt. Ruter har videreført tiltakene som tidligere lå i IA avtalen, herunder å drive forebyggende HMS-arbeid og tilrettelegging for at færre ansatte får sykefravær. Formålet er å sikre at sykmeldte lettere og raskere kommer tilbake i arbeid.
Ingen ulykker eller skader, og få sykdomstilfeller, var arbeidsrelatert i 2020. Samlet nærvær for året lå på 95,7 prosent, målt over rullerende 12 måneder. Dette er en forbedring på over 2 prosentpoeng fra fjoråret. Dels skyldes nok denne økningen årets ekstraordinære situasjon med hjemmekontor. Ruter vil fortsatt arbeide med å øke nærværet i organisasjonen fremover.
I 3. kvartal 2020 iverksatte organisasjonen tiltak for å tilrettelegge bedre for hjemmekontor. Alle ansatte, som på grunn av pandemien jobbet hjemmefra, fikk bestilt tilrettelagt utstyr. Gjennom hele perioden der hjemmekontor har vært pålagt har ansatte også fått dekket bredbånd. I tillegg ble det inngått avtaler om fast ordning for delvis hjemmekontor. Denne avtalen omfattet ansatte, som også etter pandemien, har en rolle der det er praktisk mulig å ha delvis hjemmekontor på permanent basis.
Alle ansatte, som på grunn av pandemien jobbet hjemmefra, fikk bestilt tilrettelagt utstyr.
Ruters bedriftshelsetjeneste «Frisk HMS» tilbyr tett oppfølging av arbeidsmiljøet, gjennomføring av arbeidsplassundersøkelser og vurdering av risiko for helsefare. I tillegg har Ruter en helseforsikring som sikrer at de ansatte raskt får hjelp ved behov, hvilket bidrar til en raskere tilbakeføring til arbeid etter sykefravær. Forsikringen kan også bidra til å hindre sykefravær.
Mindre ulikhet er et av de viktigste effektmålene i Ruters bærekraftstrategi. Dette innebærer at det også arbeides aktivt for mindre ulikhet i vår egen organisasjon. Arbeidet skjer både gjennom formelle retningslinjer, men også gjennom kommunikasjon, verdier og kulturfremmende arbeid.
Ruters retningslinjer for rekruttering, internt avansement, kompensasjon og arbeidsvilkår sikrer like muligheter og rettigheter uavhengig av kjønn, alder, etnisitet, nasjonal opprinnelse, politisk syn, religion, seksuell orientering og funksjons-hemming. Arbeidstakere over 60 år tilbys seniortiltak basert på individuelle behov.
Gjennomsnittlig antall ansatte kvinner i 2020 var 146 og 149 for menn, som gir en kvinneandel på 49,3 prosent. 40 prosent av medlemmene i toppledelsen er kvinner. Snittalderen i selskapet er 44,4 år.
Ruter vil i sine systemer legger til rette for å kunne dokumentere og følge opp aktivitets- og redegjørelsesplikten i Likestilling- og diskrimineringslovens § 26.
Siden Ruter ble etablert i 2008, har kollektivtilbudet hatt en positiv utvikling med flere reiser, nye ruter, flere avganger og mer miljøvennlige kjøretøy. Veksten er oppnådd gjennom en kraftig satsing på kollektivtrafikk fra Ruters eiere, og et tett samarbeid mellom Ruter, Sporveien, operatører og andre samarbeidspartnere.
Koronapandemien har utfordret Ruters målbilde og endret selskapets samfunnsoppdrag. Styrtet mener at selskapet har levert godt, både fordi det strategiske rammeverket står seg i møte med en krise, og fordi Ruter ivaretar rollen som samfunnskritisk funksjon.
Om noe, så har koronapandemien forsterket trendene der høy endringstakt, drevet av den digitale utviklingen, gir behov for en tydelig strategisk retning. Nye utfordringer og muligheter oppstår, og målbildet for bærekraftig bevegelsesfrihet gjør oss rustet til å innfri innbyggernes behov på en måte som samtidig ivaretar ulike samfunnshensyn.
Ruter som selskap kan spille en viktig rolle for at helhetlige samfunnshensyn fortsatt kan ivaretas i fremtidens transportløsninger.
Den målrettede veksten i kollektivtrafikken i årene frem til 2020 har vært mulig grunnet langsiktig utvikling av kollektivtilbudet, omprioriteringer og omdisponeringer som gir høyere effektivitet, økte tilskudd fra Oslo kommune og Viken fylkeskommune og økt statlig finansiering fra Oslopakke 3 og belønningsordningen. En høy vekst har igjen gitt høyere billettinntekter som også har bidratt positivt til tilbudsutviklingen.
Billettinntektene finansierer normalt halvparten av kollektivtilbudet. I 2020 har statlige kompensasjonsmidler dekket opp for et bortfall av billettinntekter i størrelsen 43 prosent. Finansieringen har vært avgjørende for å sikre at kollektivtilbudet kunne opprettholdes.
Kollektivtilbudet må tilpasses den fremtidige etterspørselen etter reiser, men vil være avhengig av særskilt finansiering i en overgangsfase, frem til etterspørselen og billettinntektene stabiliserer seg. Viljen til å finansiere kollektivtrafikken under koronapandemien må videreføres i en periode etter at smittevernrestriksjonene har opphørt, for å sikre at Ruter har en bærekraftig økonomi når arbeidet mot bærekraftig bevegelsesfrihet fortsetter.
Et utfordrende år har fått frem det beste i kollektivtrafikkfamilien. Samhandling og samspill har vært viktigere enn noen gang, og sammen tar vi vare på kundene og hverandre. Vi skal legge til rette for trygge reiser under koronapandemien, men ser samtidig frem til den dagen vi kan ønske velkommen tilbake til en bærekraftig kollektivtrafikk der alle kan reise fritt igjen.
Styret vil sikre at Ruter, sammen med nære samarbeidspartnere og øvrige aktører, kan levere attraktive og bærekraftige transporttjenester til befolkningen i Viken og Oslo, også i fremtiden.
Styret ønsker å takke operatørene, infrastruktureiere, eierne våre og alle andre som går på jobb hver dag, og som yter sitt beste for kollektivtrafikken og samfunnet, i medgang, og i mer utfordrende tider. Styret ønsker også å rette en spesiell takk til administrasjonen i Ruter som har utført en formidabel jobb i en krevende periode.