Investeringer i kollektivtrafikken

Byvekstavtalen sikrer finansiering til Fornebubanen

Byvekstavtalen skal bidra til at veksten i persontransport kan tas med kollektivtransport, sykkel og gange (nullvekstmålet), og sikrer statlig delfinansiering av Fornebubanen og andre mobilitetsløsninger i Osloområdet.

I november 2020 undertegnet staten, Viken fylkeskommune, Oslo kommune, Bærum kommune, Lillestrøm kommune og Nordre Follo kommune byvekstavtalen for Osloområdet. Byvekstavtalen erstatter bymiljøavtalen og byutviklingsavtalen.

Byvekstavtalen er et godt grunnlag for mer samordnet areal- og transportpolitikk i hovedstadsområdet. I avtalen legges det opp til utvikling av et enda bedre kollektivtrafikktilbud og økt satsing på samarbeid om knutepunktutvikling.

Staten vil i perioden frem til 2029 bidra med 16,5 milliarder kroner inn i avtalen, der blant annet 8,1 milliarder kroner går til bygging av Fornebubanen, 4,8 milliarder kroner skal benyttes til gang-, sykkel- og kollektivtrafikktiltak på riksvei og 318 millioner kroner øremerkes utvikling av knutepunkter og stasjoner.

Gjennom byvekstavtalen videreføres ordningen med at Oslo og Viken mottar belønningsmidler fra staten. I perioden 2019-2029 er det en statlig ramme på til sammen 3,5 milliarder kroner.

Det pågår forhandlinger om en tilleggsavtale/bompengeavtale for perioden 2021-2029.  Hensikten med dette er å komme til enighet om et tilskudd for å redusere bompengetakstene og bedre kollektivtrafikktilbudet, redusere kollektivtakstene samt øke fleksibiliteten i bruk av statlige midler til kommunale og fylkeskommunale tiltak innen gange, sykkel og kollektivtrafikk.

Bedre fremkommelighet for kollektivtransporten

Gjennomføring av fremkommelighetstiltak for kollektivtransporten er nødvendig når målet er å få flere til å la bilen stå.

I 2020 er det bevilget 20 millioner kroner i belønningsmidler til gjennomføring av fremkommelighetstiltak i Oslo.

For å bedre fremkommeligheten for kollektivtrafikken, er Ruter avhengig av et godt og kontinuerlig samarbeid med Statens vegvesen, Viken fylkeskommune og kommunene. I 2013 besluttet byrådet i Oslo å igangsette prosjektet Kraftfulle fremkommelighetstiltak (KFT). Prosjektet er et samarbeid mellom Ruter og Bymiljøetaten, der formålet er å gjennomføre tiltak for å bedre fremkommeligheten for kollektivtransporten i Oslo. Tiltakspakkene 1-5 er i stor grad gjennomført, og det jobbes videre med bedre tilrettelegging av endeholdeplasser. Tiltakspakke 6 er vedtatt, og denne pakken inneholder tiltak for å bedre trikkens fremkommelighet. Blant tiltakene finner vi oppmerking av trikketraseer i kryss, noe som ikke tidligere er gjort i Norge.

Bymiljøetaten har gjennomført flere restriksjoner på bruk av elbil i kollektivfeltet, og det forventes at alle kommunale kollektivfelt får 2+ regulering hele døgnet innen sommeren 2021. I 2020 gjorde Ruter og Statens vegvesen analyser av elbilenes påvirkning på fremkommelighet for kollektivtrafikk på riksvei, og i løpet av 2021 forventes det en tidsbegrenset 2+ regulering hverdager 06.00-09.00 på alle kollektivfelt inn mot Oslo og 14.00-18.00 ut av Oslo.

I Ruters områder i Viken er det i tett dialog mellom Ruter og veiholdere, og flere tiltak er under bygging eller planlegging. I 2020 ble det blant annet utarbeidet en tiltakspakke for Asker, som inkluderer rushtidsbom på en vei med store fremkommelighetsutfordringer. I bybåndet på Nedre Romerike ble det igangsatt flere forprosjekter for å sikre kollektivtrafikken god fremkommelighet. Ruter deltar aktivt med kollektivtrafikkompetanse i flere knutepunktprosjekter både i Oslo og Viken.

Aktiv signalprioritering (ASP) er et effektivt virkemiddel som gir buss høy prioritet gjennom kryss. Det jobbes med implementering av et nytt prioriteringssystem. Dette er et samarbeidsprosjekt mellom Bymiljøetaten, Statens vegvesen og Viken, hvor Ruter også er involvert.

Trikkenettet er snart klart for nye trikker

Trikkeprogrammet som ledes av Sporveien, har fått ansvaret for å kjøpe inn 87 nye trikker til Oslo. I 2018 ble det inngått kontrakt med CAF og høsten 2020 kom de to første trikkene til Oslo for testing. De nye trikkene får plass til flere passasjerer enn dagens trikker og de vil være universelt utformet med lavgulv.

Sporveien og Bymiljøetaten oppgraderer og moderniserer trikkeinfrastrukturen til de nye trikkene kommer. Flere av prosjektene som gjennomføres omfatter også opprusting av hele gatetverrsnittet.

Arbeidet med å oppgradere og tilpasse trikkenettet pågår for fullt. I 2020 tok trikken i bruk nye spor i Bispegata, og oppgraderingen på Majorstuen, av Thorvald Meyers gate og i Grefsenveien ovenfor Storo, ble ferdigstilt. Oppgraderingen av Storgata er planlagt ferdigstilt i løpet av 2021. I tillegg gjennomføres det mange mindre prosjekter og tiltak i trikkenettet. Blant annet vil en rekke holdeplasser bli oppgradert og tilpasset de nye trikkene.

Trikkebasene på Holtet og Grefsen oppgraderes for å sikre effektiv og moderne trikkedrift. Basene vil dekke behov for service, vedlikehold og renhold av de 87 nye trikkene. Ombyggingen av Holtet base, med plass til 43 trikker ble ferdigstilt våren 2020. Høsten 2020 var mottakshallen på Grefsen klar til å ta imot nye trikker. Resterende arbeider, med parkeringskapasitet til 44 trikker, ferdigstilles høsten 2021.

Til sammen har 402 millioner kroner av midlene, kanalisert gjennom Ruter, gått til opprusting av trikkeinfrastrukturen. I tillegg kommer 352 millioner kroner som Oslo kommune ved Bymiljøetaten har investert i opprusting av gatene.

Nytt signalsystem på T-banen

Det er behov for nytt signalsystem på T-banen, da det eksisterende signalanlegget er gammelt og utdatert. Et nytt og moderne signalanlegg gjør det mulig å opprettholde T-banens konkurransekraft fremover, med økt kapasitet, bedre pålitelighet og punktlighet.

I 2019 vedtok bystyret å investere 5,4 milliarder kroner i nytt signalsystem for T-banen. Det nye signalsystemet vil baseres på en kommunikasjonsbasert teknologi (CBTC; Communication Based Train Control) som gjør det mulig å kjøre med kortere avstand mellom T-banetogene, slik at trafikken flyter jevnere og avgangene blir mer punktlige.

Sporveien er i gang med anskaffelsen, tilbudsevaluering og forhandlinger med sikte på inngåelse av kontrakt i 2021. Nytt signalsystem forventes å være ferdig iverksatt i løpet av 2027, koordinert med åpningen av Fornebubanen.

Optimalisering av stasjoner og trasé for ny T-banetunnel

Ny T-banetunnel vil gå fra Majorstuen via Bislett, Stortinget, Nybrua og til Tøyen. I 2020 er det arbeidet videre med optimalisering av stasjoner og trasé.

Ny T-banetunnel gjennom sentrum vil gi et bedre kollektivtrafikktilbud for mange i Osloområdet.

Ny tunnel gir et mer robust T-banesystem og bidrar til at en større andel av reisene til og gjennom Oslo sentrum kan foregå under bakken. Tunnelen er en forutsetning for tilbudsforbedringer på eksisterende grenbaner, og muliggjør fem-minutters frekvens der trafikkgrunnlaget er størst. Under er det vist et mulig tilbud etter at ny T-banetunnel er åpnet.

Ruter har sammen med Sporveien sett nærmere på muligheten for å bygge ut tunnelen i faser. Vurderingen er at ny Majorstuen stasjon med fire spor vil være en fornuftig første fase som vil gi ny kapasitet i T-banesystemet. Byggingen av ny Majorstuen stasjon bør koordineres med Fornebubanen.

Med ny T-banetunnel gjennom sentrum vil det bli tilstrekkelig kapasitet i systemet til at Furusetbanen kan forlenges til Lørenskog.

Nye T-banevogner og baser er nødvendig

Utbygging av T-banenettet gjør det mulig med tilbudsforbedringer som krever at det kjøpes flere T-banevogner. Nye T-banebaser må til for å vedlikeholde og parkere de nye vognene.

Det er planlagt en T-banebase på Fornebu i tilknytning til Fornebubanen. For å dekke basebehovet knyttet til ytterligere utbygging må det finnes arealer til en eller flere nye T-banebaser.

I august 2020 fikk Ruter bestilling fra Byrådsavdeling for miljø og samferdsel på å utarbeide en konseptvalgutredning (KVU) for nye T-banebaser. Utredningen skal se på hva det fremtidige vogn- og basebehovet blir, og hvor en eller flere fremtidige baser kan være lokalisert. I den samme bestillingen fikk Sporveien i oppdrag å sette i gang et forprosjekt for anskaffelser av nye vogner til T-banen. Nye vogner må være på plass til åpningen av Fornebubanen i 2027. Ruter planlegger å ferdigstille KVU nye T-banebaser i løpet av 2021.

Ryen T-banebase oppgraderes og får økt kapasitet til vedlikehold, rengjøring og reparasjoner. Arbeidene startet i 2019 og planlegges ferdigstilt sommeren 2021. Etterstad driftsbase for T-banen oppgraderes, og det er utarbeidet forslag om et lokk over området for å gi plass til boliger og næring over. Oppgraderingen av driftsbasen planlegges ferdig til Fornebubanen åpner i 2027.

Nye midlertidige bussanlegg på Stubberud og Mortensrud

Det vil i tiden fremover bli behov for flere busser, og det planlegges og bygges nye midlertidige anlegg som bidrar til at innbyggerne i Osloområdet fortsatt får et godt kollektivtrafikktilbud.

Etablering av midlertidige anlegg fører til større sikkerhet rundt tilgangen til busser i Oslo de neste fem årene. De nye anleggene er en forutsetning for videre satsing på kollektivtrafikken og for å kunne tilby bussanlegg i busstjenestekontraktene for Østensjø og Indre by.

På Stubberud disponerer Ruter arealer for bussdrift, og har i dialog med Oslo kommune blitt enige om å utvide dagens arealer for etablering av et fullverdig bussanlegg med mulig kapasitet for inntil 165 busser. Anlegget forberedes for full elektrifisering av bussdriften, samt høykapasitetsbusser (dobbeltleddbuss) som kan benyttes på de største busslinjene. Arbeidet med forprosjekt og detaljprosjektering foregikk i 2020. Byggeperioden er planlagt med oppstart våren 2021 og vil foregå frem til mars 2022. Ruter benytter Bussanlegg AS som byggherre.

På Mortensrud planlegges det for tilleggskapasitet til eksisterende bussanlegg på Klemetsrud. Det nye midlertidige anlegget vil ha bussoppstillingsplasser for 70 busser med tilhørende funksjoner som vask -og verkstedhall samt administrasjonsbygg. Arbeidet med forprosjektet ble avsluttet i november 2020. Byggeperioden er planlagt med oppstart i mai 2021 og med ferdigstillelse i januar 2022. Bussanlegg AS er byggherre.

Nye pausefasiliteter bedrer sjåførenes arbeidsvilkår

I 2020 ble det etablert 18 permanente pauserom/toaletter, samt 17 midlertidige løsninger i påvente av at permanente løsninger blir bygget.

Ruter har de siste årene satset på å bedre sjåførenes arbeidsvilkår ved å tilby toaletter og pauserom i busstjenestekontraktene.

I 2020 fikk mange endeholdeplasser på Romerike, Asker og Bærum permanente løsninger. Det er etablert midlertidige løsninger der det foregår planarbeid.

Pauserom og toaletter gjør det mulig for sjåførene å ta pause, spise og vente til neste tur innendørs. Det bedrer både sjåførenes arbeidsvilkår, almen trafikksikkerhet og gjør det mer attraktivt å være bussjåfør. Det er fremdeles mye arbeid som gjenstår for at alle sjåfører opplever at deres arbeidsvilkår er tilfredsstillende. Vi jobber stadig med å tilrettelegge for gode permanente løsninger og for at sjåførfasilitetene står ferdig ved oppstart av nye kontrakter/linjer.

Trafikksikkerhet

Ruter går i front og påvirker bussleverandører til å levere busser med strengere sikkerhetskrav (UNECE R29) for å forbedre trafikksikkerheten til førerne.

Med bakgrunn i Ruters visjon om null drepte og hardt skadde i trafikken, fikk Ruter utarbeidet TØI-rapporten Hvordan kan Ruter arbeide med trafikksikkerhet i 2019. Den tar sikte på å identifisere eventuelle forbedringsmuligheter i Ruters arbeid med trafikksikkerhet.

I forbindelse med trafikksikkerhetsarbeidet i 2020 inviterte Ruter til et frokostseminar 3. mars 2020 med tittelen Hvordan kan bussbransjen bidra til økt trafikksikkerhet?

Frokostseminaret var starten på et større trafikksikkerhetsarbeid som ble oppsummert i TØI-rapporten Trafikksikkerhet i Busstransport i september 2020.

Arbeidet i rapporten var basert på:

1. Analyse av 800 hendelser og ulykker rapportert til IOSS (Ruters informasjons- og samordningssentral) 
2. Dokumentgjennomgang
3. Kvalitative intervjuer med 18 personer hos Ruter, operatører, arbeidsgiverforening og fagforeninger
4. Kvantitativ spørreundersøkelse av 232 sjåfører som kjører for Ruter og 780 som kjører for andre
5. Litteraturstudie av 18 tiltak som gis poeng basert på ulykkes eller skadereduserende effekt og relevans  

I 2020 konkluderes det med at Ruter kan bidra positivt til å forbedre trafikksikkerheten.

Ruter kan påvirke direkte ved å stille tydeligere krav til, og belønne organisatorisk sikkerhetsarbeid, og ved bruk av tekniske tiltak som kollisjonssikkerhet og blindsonevarsling. Ruter kan påvirke indirekte ved å innføre tiltak for å redusere stress som fleksible rutetider eller takting, og ved bruk av risikoanalyser for å vurdere samspillet mellom vei og buss.

For å være et forbilde innen trafikksikkerhet må Ruter:

• Ha dedikerte personer hos Ruter og operatørene
• Ha et samarbeidsorgan for sikkerhet
• Gjennomføre risikoanalyser knyttet til samspillet mellom buss og vei.
• Utarbeide et system for læring blant operatørene, som drives av Ruter
• Være trafikksikkerhetsambassadør for operatørene mot tredjeparter.

I anbudet for Oslo Sør ble det innført krav i materiellbeskrivelsen til trafikksikkerhet for fører UNECE R29 og blindsonevarsling. Dette er utover kravene i veilovgivningen. Ruter påvirket bussleverandørene ved å stille klare krav i konkurransegrunnlaget til å levere busser i klasse 1 med ekstra sikkerhet for bussjåfører.

Oversikt over investeringene i 2020

Under vises en oversikt over investeringer for 2020, i sum 3 908 millioner kroner. I tillegg vises øremerkede tiltak for styrking av kollektivtrafikktilbudet og andre mindre tiltak finansiert ved den statlige belønningsordningen på 150 millioner kroner. De samlede investeringsrammene er høyere enn i 2019, hovedsakelig grunnet høyere bevilgninger til Fornebubanen og nytt signalanlegg.