Mobilitetstjenester

Utvikling av fleksibel bestillingstransport

I 2020 har vi videreutviklet fleksible bestillingstransporttjenester og prøvd dem ut på nye målgrupper. Sammen med våre eiere, samarbeidspartnere, myndigheter og kunder har vi tilegnet oss ny kunnskap om hvordan disse løsningene påvirker menneskers hverdag.

Ruter har bidratt med innsikt til EU-prosjektet Response, hvor vi samarbeider med andre aktører innen kollektivtransport og utdanningsinstitusjoner i flere europeiske land, for å utvikle bærekraftige transporttjenester til spredtbygde områder.

I 2020 har vi også tatt i bruk ny teknologi for å utnytte eksisterende transportkapasitet på en mer helhetlig og effektiv måte. Dette gjør vi ved å se ulike tjenester i sammenheng, samtidig som vi utvikler ny funksjonalitet for å bedre kundeopplevelsen.

Nye digitale løsninger for bestillingstransport

Et av fokusområdene våre i 2020 har vært å se på hvordan nye digitale løsninger kan bidra til en mer attraktiv og bærekraftig bestillingstransport.

I flere tjenester har vi testet ut systemer for helautomatisk planlegging og digital bestilling. Dette vil være viktig for tjenesteutvikling innen bestillingstransport.

Aldersvennlig transport

Ruter Aldersvennlig Transport er utviklet på bakgrunn av at eldre definerte transport som viktig for å få Oslo til å bli en aldersvennlig by. I tett samarbeid med Oslo kommune og ulike bydeler har dette pilotprosjektet blitt drevet videre gjennom 2020, med nye læringsområder og kontinuerlige forbedringer av tilbudet. Blant annet har vi tatt i bruk læring fra Pilot Oppegård og nye digitale løsninger inn i tjenesteutviklingen. Aldersvennlig transport er utviklet slik at alle bestillinger og ruteplanlegging legges opp digitalt i et automatisk plansystem. Dette gir kundene våre mulighet til å bestille tur i sanntid, basert på hente- eller ankomsttidspunkt.

Ruter Aldersvennlig Transport piloteres i bydelene Nordre Aker, Sagene, Vestre Aker og Ullern i Oslo kommune, og er også besluttet utvidet til Alna og Bjerke i løpet av 2021. Som en del av det internasjonale forskningsprosjektet Response, har Ruter i 2020 kjørt en pilot på aldersvennlig transport i Nes kommune i Viken for å teste ut tjenesten i spredtbygde områder.

Tilbudet oppnår svært høy kundetilfredshet og mange av kundene hevder tilbudet har bidratt til økt aktivitet utenfor hjemmet. Transportøkonomisk institutt (TØI) publiserte i desember 2020 en studie om mulige helseeffekter av Ruter aldersvennlig transport, og en eventuell innvirkning på kommunale helse- og omsorgstjenester. Studien viser at de som har behov for et mer tilrettelagt tilbud føler at livskvaliteten deres har økt ved å ta i bruk aldersvennlig transport for være mer selvstendig og klare seg bedre på egenhånd.

Noen av de viktigste funnene fra piloteringen er at aldersvennlig transport bidrar til mindre ensomhet, mer aktivitet, og en større grad av selvstendighet og bedre selvfølelse for eldre.

Aktivitetstransport

Utprøving og testing av aktivitetstransport for barn og unge, til og fra fritidsaktiviteter, ble i løpet av 2020 tatt et steg videre. Bakgrunnen for konseptet var å tilby et transporttilbud for barn, og bidra til samkjøring fra skole til fritidsaktiviteter.

Sammen med Bærum kommune har vi ønsket å teste aktivitetstransport som et tilbud til flere klubber i samme område. Ved skolestart høsten 2020 har vi tilbudt aktivitetstransport til Stabæk Fotball, Haslum Fotball og Ippon Judo. Dette er et prøveprosjekt som vil vare fram til sommeren 2021.

Vår umiddelbare erfaring ved å tilby aktivitetstransport til flere klubber i samme område er positivt. Ved å samkjøre barn fra flere klubber utnytter vi busskapasiteten ytterligere. I 2020 startet vi også arbeidet med å vurdere om, hvordan og hvor Ruter kan benytte aktivitetstransport for å oppnå effekter som økt ressursutnyttelse, sosial utjevning og redusere behovet for privatbilen.

Pilotering og skalering av sykkel og mikromobilitet

Sykkel og mikromobilitet er en viktig del av et mer individualisert og bredere transporttilbud som bidrar til å realisere Ruters visjon om bærekraftig bevegelsesfrihet.

I 2020 har vi testet og utforsket hvordan mikromobilitet kan være en del av det totale mobilitetstilbudet vårt. Vi har gjort oss de første nødvendige erfaringene vi kan bygge videre på for å oppskalere tilbudet og tilby sykkel og mikromobilitet som en del av Ruters tjenester.

Ruter opprettet et pilotprosjekt i samarbeid med Bærum kommune. Der testet vi ulike hypoteser og løsningsalternativer for å forstå hva som fungerer og hva som ikke fungerer, når utleie av sykkel og mikromobilitet tilbys i mindre tettbebygde strøk.

Bærumpiloten ble fort et pionereksempel i Norge på etablering av mikromobilitet utenfor storbyene.

Tjenesten ble rullet ut i juni 2020 på Lysaker, Fornebu, Bekkestua og Sandvika. Bærum var da den første kommunen i Norge som lanserte et tilbud med faste, oppmerkede parkeringsarealer til elsparkesykler. I tillegg var Bærum først i Skandinavia med å tilby hjelm som en integrert del av elsparkesyklene. Løsningene er eksempler på tiltak vi har testet for å sikre et ryddig bybilde og øke brukersikkerheten.

I tillegg har vi testet og innhentet erfaringer om:

• Medvirkning av innbyggerne i videreutvikling av tilbudet og valg av parkeringssoner
• Bruksmønstre tilknyttet kollektivpunkter
• Drift av kjøretøy med utbyttbare batterier, som er uavhengig av fast ladeinfrastruktur
• Helårsdrift med test av vinterkjøring

Ruter fortsetter å bruke tjenesten i Bærum kommune som testhub for læring og videreutvikling av mikromobilitetstjenestene.

Omfang på driftsområdet er på 30+km. Tilbudet utvikles ytterligere, slik at vi stiller med flere elsparkesykler og stasjoner til sesongoppstart 2021, og tilbudet suppleres med elektriske sykler.

Mobilitetspunkter

Ved å teste ut konseptet mobilitetspunkt vil Ruter undersøke hvordan en miks av mobilitetstjenester på strategiske lokasjoner kan gi reisende et utvidet og heldekkende tilbud, geografisk og funksjonelt. Dette støtter Ruters visjon om bærekraftig bevegelsesfrihet.

Et mobilitetspunkt er et sted hvor delte transportmidler står tilgjengelig og kan tas i bruk når man har behov for dem. I tillegg til mobilitetstilbudet kan også andre etablerte tjenester bidra til å løse ulike behov slik at vi ikke trenger å reise mer enn nødvendig.

I løpet av året har vi gjennomført og avsluttet flere prosjekter i Oslo-regionen

Hjul på bakken i reelle trafikale omgivelser er den beste måten for oss å tilegne oss relevante erfaringer og kunnskap. Prosjektene vi har brukt tid på dette året er noen av Europas mest komplekse utprøvinger av selvkjørende kjøretøy, som en del av det eksisterende kollektivtilbudet. I løpet av året har vi gjennomført to separate pilotprosjekter: linje 35 i Kongens gate i Oslo sentrum og linje 85B på Nedre Bekkelaget. Mye av læringen kan du lese om i Klimasatsrapporten som ble ferdigstilt høsten 2020.

Langs Kongens gate i Oslos indre bymiljø fikk vi utforsket bruk av selvkjørende kjøretøy i urbane omgivelser. Denne traseen har lysregulerte kryss og et annerledes veimiljø enn det vi hadde erfaringer med så langt. Gjennom gater og lyskryss i Kvadraturen skaffet vi oss erfaring med V2X-teknologi. Teknologien tillot fortløpende kommunikasjon mellom kjøretøyene og lyskryssene de skulle forsere.

Linje 85B på Nedre Bekkelaget ble det første prosjektet vi fikk driftet gjennom et helt år, med alle de ulike værforhold det innebærer. Formålet med prosjektet på Nedre Bekkelaget var i utgangspunktet å undersøke hva selvkjørende kjøretøy kunne bety for hverdagslogistikken i et nabolag.  Det viste seg imidlertid å være utfordrende å sikre stabil drift fra dag til dag. Til gjengjeld gjorde dette at vi hentet ut verdifulle praktiske erfaringer som er nyttige når vi skal sikre høy driftsstabilitet med selvkjørende kjøretøy i nye prosjekter fremover.

Samarbeid er en tydelig suksessfaktor

Alle våre piloter har vært avhengig av samarbeid med andre selskaper og organisasjoner som blir påvirket av- eller påvirker introduksjonen av selvkjørende kjøretøy. Vi ser at en bærekraftig introduksjon av selvkjørende kjøretøy krever fagpersoner fra flere ulike fagretninger og organisasjoner, som må jobbe sammen og mot samme mål.

Samarbeid er nøkkelen til suksess.

I 2020 har samarbeidsprosjektet Smartere transport i Oslo-regionen (STOR) vært viktig for tilgangen på fagkompetanse på tvers av organisasjoner og fagområder. I STOR samarbeider Statens vegvesen, Oslo kommune Bymiljøetaten (BYM) og Ruter om å prøve ut nye innovative mobilitetstjenester. Ruter leder arbeidet i selvkjøringsprosjektet, mens BYM og Statens vegvesen bidrar med uvurderlig fagkompetanse inn i prosjektet. Samtidig har Ruter en forsknings- og utviklingsavtale med operatørselskapet Holo, som bistår med teknisk kompetanse, personell og erfaring innen implementering av selvkjørende kjøretøy.

I tillegg til BYM, Ruter, Statens vegvesen og Holo har en rekke ulike organisasjoner både bidratt til og fått læring fra prosjektet i løpet av året. Utprøvingene har blitt gjennomført i tett samarbeid med Transportøkonomisk institutt (TØI). På forskningssiden har også CICERO blitt en viktig bidragsyter. Samtidig har vi startet å jobbe tett sammen med blant andre Statens kartverk, Meteorologisk institutt (MET) og Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (NKOM) for å løse problemstillinger som i dag står i veien for oppskaleringen av selvkjørende kjøretøy.

«Vi har hatt stor nytte og glede av å samarbeide med Ruter dette året! Vi har gjennomført tester av våre posisjonstjenester og delt nye høyoppløselige kartdata som kan hjelpe Ruter og deres underleverandører – og tilbakemeldingene på nytteverdien har vært svært god. Direkte dialog gjennom slike tester skaper ny innsikt og bedre forutsetninger for at vi kan samarbeide om å levere det bransjen har behov for«, sier fagdirektør FoU & Innovasjon i Statens Kartverk, Reidun Kittelsrud.

Samarbeid er en suksessfaktor for prosjektet. Gjennom samarbeid kan vi øke samfunnsverdien av pilotprosjekter ved at erfaringer blir delt med flere aktører, i tillegg til at læringen i pilotprosjekter får høyere kvalitet gjennom tolkning og analyser fra nye perspektiver. Sammen med våre reisende, og alle våre samarbeidspartnere, håper vi derfor å kunne bruke denne læringsarenaen til å skape strukturell samfunnsnytte i årene som kommer.