Investeringer i kollektivtrafikken

I 2020 startet byggingen av Fornebubanen og to nye trikker kom til Oslo for testkjøring på den oppgraderte infrastrukturen. Nye bussanlegg og pausefasiliteter for sjåførene, nye lehus med god kundeinformasjon og samarbeid for bedre fremkommelighet øker attraktiviteten til kollektivtrafikktilbudet.

Byvekstavtalen sikrer finansiering til Fornebubanen

Byvekstavtalen skal bidra til at veksten i persontransport kan tas med kollektivtransport, sykkel og gange (nullvekstmålet), og sikrer statlig delfinansiering av Fornebubanen og andre mobilitetsløsninger i Osloområdet.

Illustrasjon fornebubanen
Slik kan den nye Fornebuporten stasjon bli seende ut. Illustrasjon: Fornebubanen / Zaha Hadid Architects og A-lab.

 

I november 2020 undertegnet staten, Viken fylkeskommune, Oslo kommune, Bærum kommune, Lillestrøm kommune og Nordre Follo kommune byvekstavtalen for Osloområdet. Byvekstavtalen erstatter bymiljøavtalen og byutviklingsavtalen.

 

Byvekstavtalen er et godt grunnlag for mer samordnet areal- og transportpolitikk i hovedstadsområdet. I avtalen legges det opp til utvikling av et enda bedre kollektivtrafikktilbud og økt satsing på samarbeid om knutepunktutvikling.

Staten vil i perioden frem til 2029 bidra med 16,5 milliarder kroner inn i avtalen, der blant annet 8,1 milliarder kroner går til bygging av Fornebubanen, 4,8 milliarder kroner skal benyttes til gang-, sykkel- og kollektivtrafikktiltak på riksvei og 318 millioner kroner øremerkes utvikling av knutepunkter og stasjoner.

Gjennom byvekstavtalen videreføres ordningen med at Oslo og Viken mottar belønningsmidler fra staten. I perioden 2019-2029 er det en statlig ramme på til sammen 3,5 milliarder kroner.

Det pågår forhandlinger om en tilleggsavtale/bompengeavtale for perioden 2021-2029.  Hensikten med dette er å komme til enighet om et tilskudd for å redusere bompengetakstene og bedre kollektivtrafikktilbudet, redusere kollektivtakstene samt øke fleksibiliteten i bruk av statlige midler til kommunale og fylkeskommunale tiltak innen gange, sykkel og kollektivtrafikk.

4058 millioner kroner til investeringer og øremerkede driftstiltak

Vekst i kollektivtrafikken merkes godt ved økt slitasje og behov for vedlikehold og oppgraderinger. Forutsigbar og tilstrekkelig finansiering er nødvendig for at kollektivtrafikktilbudet kan tilrettelegges på en måte som gjør det mulig å nå de samferdselspolitiske målene for Osloområdet.

For best mulig måloppnåelse bør følgende prioritering legges til grunn for bruk av midler:

  1. Ta vare på eksisterende trikke- og T-baneinfrastruktur
  2. Forutsigbare og stabile rammer til drift
  3. Nyinvesteringer

Mangel på midler til vedlikehold og oppgradering av trikke- og T-baneinfrastrukturen over tid vil føre til dårligere kapasitet i form av redusert hastighet, lavere pålitelighet og sikkerhet.

Årlig er det behov for 1,1 milliarder kroner til reinvesteringer i eksisterende trikke- og T-baneinfrastruktur. I tillegg kommer behovene til forvaltning og vedlikehold, tilsvarende 0,5 milliarder kroner per år. Over tid har de tilgjengelige midlene til reinvesteringer og vedlikehold vært lavere enn behovene, og ved utgangen av 2020 var det samlede etterslepet på om lag 7,1 milliarder kroner.

Nedenfor gis en kort status for noen av prosjektene som skal sikre fremtidig kapasitet og attraktivitet i kollektivtrafikknettet i Oslo og Viken. Prosjektene har ulik planstatus, der enkelte er utredninger bestilt av eierne, andre er vedtatte infrastrukturinvesteringer eller pågående oppgraderings- og vedlikeholdstiltak.

textbox

Bedre fremkommelighet for kollektivtransporten

Gjennomføring av fremkommelighetstiltak for kollektivtransporten er nødvendig når målet er å få flere til å la bilen stå.

I 2020 er det bevilget 20 millioner kroner i belønningsmidler til gjennomføring av fremkommelighetstiltak i Oslo.

For å bedre fremkommeligheten for kollektivtrafikken, er Ruter avhengig av et godt og kontinuerlig samarbeid med Statens vegvesen, Viken fylkeskommune og kommunene. I 2013 besluttet byrådet i Oslo å igangsette prosjektet Kraftfulle fremkommelighetstiltak (KFT). Prosjektet er et samarbeid mellom Ruter og Bymiljøetaten, der formålet er å gjennomføre tiltak for å bedre fremkommeligheten for kollektivtransporten i Oslo. Tiltakspakkene 1-5 er i stor grad gjennomført, og det jobbes videre med bedre tilrettelegging av endeholdeplasser. Tiltakspakke 6 er vedtatt, og denne pakken inneholder tiltak for å bedre trikkens fremkommelighet. Blant tiltakene finner vi oppmerking av trikketraseer i kryss, noe som ikke tidligere er gjort i Norge.

Bymiljøetaten har gjennomført flere restriksjoner på bruk av elbil i kollektivfeltet, og det forventes at alle kommunale kollektivfelt får 2+ regulering hele døgnet innen sommeren 2021. I 2020 gjorde Ruter og Statens vegvesen analyser av elbilenes påvirkning på fremkommelighet for kollektivtrafikk på riksvei, og i løpet av 2021 forventes det en tidsbegrenset 2+ regulering hverdager 06.00-09.00 på alle kollektivfelt inn mot Oslo og 14.00-18.00 ut av Oslo.

I Ruters områder i Viken er det i tett dialog mellom Ruter og veiholdere, og flere tiltak er under bygging eller planlegging. I 2020 ble det blant annet utarbeidet en tiltakspakke for Asker, som inkluderer rushtidsbom på en vei med store fremkommelighetsutfordringer. I bybåndet på Nedre Romerike ble det igangsatt flere forprosjekter for å sikre kollektivtrafikken god fremkommelighet. Ruter deltar aktivt med kollektivtrafikkompetanse i flere knutepunktprosjekter både i Oslo og Viken.

Aktiv signalprioritering (ASP) er et effektivt virkemiddel som gir buss høy prioritet gjennom kryss. Det jobbes med implementering av et nytt prioriteringssystem. Dette er et samarbeidsprosjekt mellom Bymiljøetaten, Statens vegvesen og Viken, hvor Ruter også er involvert.

Trikkenettet er snart klart for nye trikker

Trikkeprogrammet som ledes av Sporveien, har fått ansvaret for å kjøpe inn 87 nye trikker til Oslo. I 2018 ble det inngått kontrakt med CAF og høsten 2020 kom de to første trikkene til Oslo for testing. De nye trikkene får plass til flere passasjerer enn dagens trikker og de vil være universelt utformet med lavgulv.

Test av trikker
Foto: Katrine Holland/Sporveien

 

Sporveien og Bymiljøetaten oppgraderer og moderniserer trikkeinfrastrukturen til de nye trikkene kommer. Flere av prosjektene som gjennomføres omfatter også opprusting av hele gatetverrsnittet.

Arbeidet med å oppgradere og tilpasse trikkenettet pågår for fullt. I 2020 tok trikken i bruk nye spor i Bispegata, og oppgraderingen på Majorstuen, av Thorvald Meyers gate og i Grefsenveien ovenfor Storo, ble ferdigstilt. Oppgraderingen av Storgata er planlagt ferdigstilt i løpet av 2021. I tillegg gjennomføres det mange mindre prosjekter og tiltak i trikkenettet. Blant annet vil en rekke holdeplasser bli oppgradert og tilpasset de nye trikkene.

Trikkebasene på Holtet og Grefsen oppgraderes for å sikre effektiv og moderne trikkedrift. Basene vil dekke behov for service, vedlikehold og renhold av de 87 nye trikkene. Ombyggingen av Holtet base, med plass til 43 trikker ble ferdigstilt våren 2020. Høsten 2020 var mottakshallen på Grefsen klar til å ta imot nye trikker. Resterende arbeider, med parkeringskapasitet til 44 trikker, ferdigstilles høsten 2021.

Til sammen har 402 millioner kroner av midlene, kanalisert gjennom Ruter, gått til opprusting av trikkeinfrastrukturen. I tillegg kommer 352 millioner kroner som Oslo kommune ved Bymiljøetaten har investert i opprusting av gatene.

Nytt signalsystem på T-banen

Det er behov for nytt signalsystem på T-banen, da det eksisterende signalanlegget er gammelt og utdatert. Et nytt og moderne signalanlegg gjør det mulig å opprettholde T-banens konkurransekraft fremover, med økt kapasitet, bedre pålitelighet og punktlighet.

I 2019 vedtok bystyret å investere 5,4 milliarder kroner i nytt signalsystem for T-banen. Det nye signalsystemet vil baseres på en kommunikasjonsbasert teknologi (CBTC; Communication Based Train Control) som gjør det mulig å kjøre med kortere avstand mellom T-banetogene, slik at trafikken flyter jevnere og avgangene blir mer punktlige.

Sporveien er i gang med anskaffelsen, tilbudsevaluering og forhandlinger med sikte på inngåelse av kontrakt i 2021. Nytt signalsystem forventes å være ferdig iverksatt i løpet av 2027, koordinert med åpningen av Fornebubanen.

Fornebubanen fra planlegging til bygging

Politiske omkamper og avklaringer rundt finansieringen av Fornebubanen preget første halvdel av 2020, men i løpet av høsten ble finansieringen klar. Fredag 11. desember ble det offisielle, første spadetaket på Fornebubanen markert på Fornebu. Da hadde forberedende anleggsarbeider pågått siden juli.

Fornebubanen er en ny T-banestrekning fra Majorstuen via Skøyen og Lysaker til Fornebu. Den vil koble Fornebuområdet til resten av T-banenettet. Strekningen blir på 8,15 kilometer med seks nye stasjoner: Skøyen, Vækerø, Lysaker, Fornebuporten, Flytårnet og Fornebu. Endestasjonen Fornebu er planlagt med driftsbase og verksted for T-banen. Reisetid på kun tolv minutter fra Majorstuen til Fornebu vil gjøre T-banen til et attraktivt og konkurransedyktig transportmiddel som vil bidra til byutvikling langs traséen.

video_player

Stiller sterke klimakrav

Fornebubanen stiller i sine kontrakter krav til entreprenører om bruk av utslippsfrie eller fossilfrie maskiner, bruk av lavkarbonbetong og alternativer til plast i byggingen. Fornebubanen jobber sammen med entreprenørene for å begrense antall kilometer massetransport på vei. I 2020 er det kommet i stand avtaler for lokale knuseverk for steinmasser på Fornebu, slik at en del steinmasser kan behandles lokalt og gjenbrukes som pukk i byggingen.

Fornebubanen er en del av bymiljøavtalen som Oslo kommune og Viken fylkeskommune har inngått med staten. Det innebærer at staten vil bidra med 50% av finansieringen til Fornebubanen. Resten av finansieringen dekkes av bompenger og økte billettinntekter gjennom Oslopakke 3, samt grunneierbidrag.

 

Byråd Lan Marie Berg sprenger første salve på Fornebubanen
Slik kan den nye Fornebuporten stasjon bli seende ut. Illustrasjon: Fornebubanen / Zaha Hadid Architects og A-lab.

Nye Majorstuen får underjordisk T-banestasjon

Ny T-banestasjon på Majorstuen foreslås etablert under bakken, slik at de store arealene på bakkenivå kan frigjøres til byutvikling. Et helhetlig byplangrep vil legge til rette for økt byliv, nye gang- og sykkelforbindelser og et bedre kollektivtrafikknutepunkt.

Etablering av T-banestasjon under bakken frigjør utbyggingsarealer på omtrent 100 000 kvadratmeter i dagens sporområde. 33% av området foreslås til bærekraftig byutvikling, mens resten tilgjengeliggjøres for befolkningen i form av grøntområder, torg og møteplasser. Området som bebygges kan gi rom for over 400 nye boliger i tillegg til handel, service, skole, kulturaktiviteter, rundt 1 300 kontorarbeidsplasser, barnehage, park, offentlige byrom, samt en rekke andre funksjoner. Planforslaget er bearbeidet etter høring, revidert etter innspill og vil videre optimaliseres basert på føringer for eventuell ny stasjonsløsning.

Grunnlaget for valg av stasjonsløsning på Majorstuen ble utarbeidet av Sporveien i 2019. En stasjonsløsning i ett plan med fire spor ved siden av hverandre vil ha de laveste kostnadene, gi minst ulemper i anleggsperioden og være den beste løsningen for kundene. Valg av stasjonsløsning ventes i 1. kvartal 2021.

Illustrasjon av hvordan Majorstuen kan bli fremtiden

Optimalisering av stasjoner og trasé for ny T-banetunnel

Ny T-banetunnel vil gå fra Majorstuen via Bislett, Stortinget, Nybrua og til Tøyen. I 2020 er det arbeidet videre med optimalisering av stasjoner og trasé.

Ny T-banetunnel gjennom sentrum vil gi et bedre kollektivtrafikktilbud for mange i Osloområdet.

Ny tunnel gir et mer robust T-banesystem og bidrar til at en større andel av reisene til og gjennom Oslo sentrum kan foregå under bakken. Tunnelen er en forutsetning for tilbudsforbedringer på eksisterende grenbaner, og muliggjør fem-minutters frekvens der trafikkgrunnlaget er størst. Under er det vist et mulig tilbud etter at ny T-banetunnel er åpnet.

Ruter har sammen med Sporveien sett nærmere på muligheten for å bygge ut tunnelen i faser. Vurderingen er at ny Majorstuen stasjon med fire spor vil være en fornuftig første fase som vil gi ny kapasitet i T-banesystemet. Byggingen av ny Majorstuen stasjon bør koordineres med Fornebubanen.

Med ny T-banetunnel gjennom sentrum vil det bli tilstrekkelig kapasitet i systemet til at Furusetbanen kan forlenges til Lørenskog.

Linjekart

Nye T-banevogner og baser er nødvendig

Utbygging av T-banenettet gjør det mulig med tilbudsforbedringer som krever at det kjøpes flere T-banevogner. Nye T-banebaser må til for å vedlikeholde og parkere de nye vognene.

Det er planlagt en T-banebase på Fornebu i tilknytning til Fornebubanen. For å dekke basebehovet knyttet til ytterligere utbygging må det finnes arealer til en eller flere nye T-banebaser.

I august 2020 fikk Ruter bestilling fra Byrådsavdeling for miljø og samferdsel på å utarbeide en konseptvalgutredning (KVU) for nye T-banebaser. Utredningen skal se på hva det fremtidige vogn- og basebehovet blir, og hvor en eller flere fremtidige baser kan være lokalisert. I den samme bestillingen fikk Sporveien i oppdrag å sette i gang et forprosjekt for anskaffelser av nye vogner til T-banen. Nye vogner må være på plass til åpningen av Fornebubanen i 2027. Ruter planlegger å ferdigstille KVU nye T-banebaser i løpet av 2021.

Ryen T-banebase oppgraderes og får økt kapasitet til vedlikehold, rengjøring og reparasjoner. Arbeidene startet i 2019 og planlegges ferdigstilt sommeren 2021. Etterstad driftsbase for T-banen oppgraderes, og det er utarbeidet forslag om et lokk over området for å gi plass til boliger og næring over. Oppgraderingen av driftsbasen planlegges ferdig til Fornebubanen åpner i 2027.

Lehus og bedre kundeinformasjon på mange holdeplasser

Kundene er ekspertene, og vi har utviklet et nytt lehus basert på kundenes behov.

I 2020 har Ruter, i samarbeid med Sporveien Media og Clear Channel Norge, etablert 159 lehus og 135 informasjonssøyler på kommunal vei i Oslo. Dette er et ansvar som Bymiljøetaten i Oslo tidligere har hatt, men som Ruter og Sporveien nå har overtatt.

Ruter er behovseier og finansieringsansvarlig for holdeplasser på kommunal vei i Oslo. Det medfører at Ruter har ansvar for design og for at kundenes behov oppfylles. Målet i prosjektet har vært å oppgradere så mange holdeplasser som mulig for flest mulig kunder og innenfor de økonomiske rammene. Selve lehuset har USB-lader, integrert sanntidsskjerm i farger og er bygget etter dagens tekniske regelverk og krav til universell utforming. Det har god belysning, godt le, benk og tilpasset trafikantinformasjon som vil gjøre det enklere for de reisende å orientere seg. De nye lehusene og informasjonssøylen gir holdeplassene i Oslo et kvalitetsløft. Totalt skal det bygges 200 nye lehus og 200 informasjonssøyler langs kommunal vei i Oslo. Arbeidene ferdigstilles i 2021.

Nye midlertidige bussanlegg på Stubberud og Mortensrud

Det vil i tiden fremover bli behov for flere busser, og det planlegges og bygges nye midlertidige anlegg som bidrar til at innbyggerne i Osloområdet fortsatt får et godt kollektivtrafikktilbud.

Etablering av midlertidige anlegg fører til større sikkerhet rundt tilgangen til busser i Oslo de neste fem årene. De nye anleggene er en forutsetning for videre satsing på kollektivtrafikken og for å kunne tilby bussanlegg i busstjenestekontraktene for Østensjø og Indre by.

På Stubberud disponerer Ruter arealer for bussdrift, og har i dialog med Oslo kommune blitt enige om å utvide dagens arealer for etablering av et fullverdig bussanlegg med mulig kapasitet for inntil 165 busser. Anlegget forberedes for full elektrifisering av bussdriften, samt høykapasitetsbusser (dobbeltleddbuss) som kan benyttes på de største busslinjene. Arbeidet med forprosjekt og detaljprosjektering foregikk i 2020. Byggeperioden er planlagt med oppstart våren 2021 og vil foregå frem til mars 2022. Ruter benytter Bussanlegg AS som byggherre.

På Mortensrud planlegges det for tilleggskapasitet til eksisterende bussanlegg på Klemetsrud. Det nye midlertidige anlegget vil ha bussoppstillingsplasser for 70 busser med tilhørende funksjoner som vask -og verkstedhall samt administrasjonsbygg. Arbeidet med forprosjektet ble avsluttet i november 2020. Byggeperioden er planlagt med oppstart i mai 2021 og med ferdigstillelse i januar 2022. Bussanlegg AS er byggherre.

Nye pausefasiliteter bedrer sjåførenes arbeidsvilkår

I 2020 ble det etablert 18 permanente pauserom/toaletter, samt 17 midlertidige løsninger i påvente av at permanente løsninger blir bygget.

Ruter har de siste årene satset på å bedre sjåførenes arbeidsvilkår ved å tilby toaletter og pauserom i busstjenestekontraktene.

I 2020 fikk mange endeholdeplasser på Romerike, Asker og Bærum permanente løsninger. Det er etablert midlertidige løsninger der det foregår planarbeid.

Pauserom og toaletter gjør det mulig for sjåførene å ta pause, spise og vente til neste tur innendørs. Det bedrer både sjåførenes arbeidsvilkår, almen trafikksikkerhet og gjør det mer attraktivt å være bussjåfør. Det er fremdeles mye arbeid som gjenstår for at alle sjåfører opplever at deres arbeidsvilkår er tilfredsstillende. Vi jobber stadig med å tilrettelegge for gode permanente løsninger og for at sjåførfasilitetene står ferdig ved oppstart av nye kontrakter/linjer.

Trafikksikkerhet

Ruter går i front og påvirker bussleverandører til å levere busser med strengere sikkerhetskrav (UNECE R29) for å forbedre trafikksikkerheten til førerne.

Med bakgrunn i Ruters visjon om null drepte og hardt skadde i trafikken, fikk Ruter utarbeidet TØI-rapporten Hvordan kan Ruter arbeide med trafikksikkerhet i 2019. Den tar sikte på å identifisere eventuelle forbedringsmuligheter i Ruters arbeid med trafikksikkerhet.

I forbindelse med trafikksikkerhetsarbeidet i 2020 inviterte Ruter til et frokostseminar 3. mars 2020 med tittelen Hvordan kan bussbransjen bidra til økt trafikksikkerhet?

Frokostseminaret var starten på et større trafikksikkerhetsarbeid som ble oppsummert i TØI-rapporten Trafikksikkerhet i Busstransport i september 2020.

Arbeidet i rapporten var basert på:

  1. Analyse av 800 hendelser og ulykker rapportert til IOSS (Ruters informasjons- og samordningssentral) 
  2. Dokumentgjennomgang
  3. Kvalitative intervjuer med 18 personer hos Ruter, operatører, arbeidsgiverforening og fagforeninger
  4. Kvantitativ spørreundersøkelse av 232 sjåfører som kjører for Ruter og 780 som kjører for andre
  5. Litteraturstudie av 18 tiltak som gis poeng basert på ulykkes eller skadereduserende effekt og relevans  
graph

I 2020 konkluderes det med at Ruter kan bidra positivt til å forbedre trafikksikkerheten.

Ruter kan påvirke direkte ved å stille tydeligere krav til, og belønne organisatorisk sikkerhetsarbeid, og ved bruk av tekniske tiltak som kollisjonssikkerhet og blindsonevarsling. Ruter kan påvirke indirekte ved å innføre tiltak for å redusere stress som fleksible rutetider eller takting, og ved bruk av risikoanalyser for å vurdere samspillet mellom vei og buss.

For å være et forbilde innen trafikksikkerhet må Ruter:

  • Ha dedikerte personer hos Ruter og operatørene
  • Ha et samarbeidsorgan for sikkerhet
  • Gjennomføre risikoanalyser knyttet til samspillet mellom buss og vei.
  • Utarbeide et system for læring blant operatørene, som drives av Ruter
  • Være trafikksikkerhetsambassadør for operatørene mot tredjeparter.

I anbudet for Oslo Sør ble det innført krav i materiellbeskrivelsen til trafikksikkerhet for fører UNECE R29 og blindsonevarsling. Dette er utover kravene i veilovgivningen. Ruter påvirket bussleverandørene ved å stille klare krav i konkurransegrunnlaget til å levere busser i klasse 1 med ekstra sikkerhet for bussjåfører.

Oversikt over investeringene i 2020

Under vises en oversikt over investeringer for 2020, i sum 3 908 millioner kroner. I tillegg vises øremerkede tiltak for styrking av kollektivtrafikktilbudet og andre mindre tiltak finansiert ved den statlige belønningsordningen på 150 millioner kroner. De samlede investeringsrammene er høyere enn i 2019, hovedsakelig grunnet høyere bevilgninger til Fornebubanen og nytt signalanlegg.

Investeringer i kollektivtrafikken 2020

Beløp i mill. kroner O3 felles prosjekter Oslo og Viken O3-Store prosjekter Oslo O3 småinvest. Oslo, Ruter O3 småinvest. Viken Ruter O3 kollektivmidler BYM O3 andre investeringer, Viken O3 kollektivmidler riksveg, SVRØ Statlige belønningsmidler Bymiljøavtalen, statlig del av 50/50-ordningen SUM bymiljøavtale Oslo kommunes egenfinansierte investeringer Viken fylkeskommune Grunneierbidrag Sporveiens investeringer Ruters investeringer Sum 2020
Fornyelse og delvis automatisering signalanlegg 283 5 288 288
Ny T-banetunnel gjennom Oslo sentrum inkl. Majorstuen stasjon 50 50 50
Fornebubanen 116 768 884 570 1 454
Fellesstrekningen Helsfyr-Majorstuen 124 25 149 149
Ryen driftsbase 216 216 216
Likeretterprogram 22 22 22
Kapasitetsøkende tiltak grenbaner, inkl. sporvekseltiltak 41 41 41
Fellesstrekningen Etterstad-Hellerud 138 138 138
Sporvekseltiltak 20 20 20
Eksisterende signalanlegg, livsforlengende tiltak 15 15 15
Støytiltak Kolsåsbanen 25 25 25
Bomanlegg Holmenkollbanen 2 2 2
Lørenbanen - - -
Ventilasjon stasjoner og tunneler 5 5 5
Nydalen stasjon - - -
Drivmaskiner 25 25 25
Arbeidsmaskiner 28 28 28
Akutte tiltak T-bane 50 50 50
Toppsystem MCS 5 5 5
Tilrettelegging og testing for ombygging MX 5 5 5
Bru over Alnabanen 3 3 3
Prosjektering T-bane - - -
Diverse reinvesteringer Akershus - - -
Sum investeringer T-bane 449 666 63 - - - - 25 768 1 971 - - 570 - - 2 541
Grefsenveien, inkl. Storo 44 44 44
Elektrotiltak, inkl likerettere og kontaktledningsanlegg 95 95 95
Majorstuen/Bogstadveien, oppgradering 31 31 31
Thorvald Meyers gate 43 43 43
Bispegata 42 42 42
Holdeplasstiltak - 9 9 9
Akutte tiltak trikk 29 29 29
Baneløsning banesjefens organisasjon 8 8 8
Prosjektmidler trikk 3 3 3
Tilpasningstiltak trikk (TNT) 98 98 98
Sum investeringer trikk - 353 40 - - - - 9 - 402 - - - - - 402
Trikk - - -
T-bane - - -
Eiendom - 7 7
Bussanlegg - 232 232
Produksjon (Infrastruktur og verksted) - 42 42
Sporveien IKT - 9 9
Sum diverse investeringer Sporveien - - - - - - - - - - - - - 290 - 290
Elektronisk billettering, mobilapp, sanntidsinformasjon, mv. - 119 119
Sum investeringer Ruter - - - - - - - - - - - - - - 119 119
Storgata 87 87 87
Bispegata 122 122 122
Thorvald Meyers gate 104 104 104
Grefsenveien 28 28 28
Tullins gate 5 5 5
Kraftfulle fremkommelighetstiltak 20 20 20
Signalprioritering (ASP/SIS) 8 8 8
Belysning kollektivtraséer 1 1 1
Samlet plan, annet 6 6 6
Bryn kollektivterminal 1 1 1
Ljabruveien 1 1 1
Andre mindre kollektivtiltak 2 2 2
Sum investeringer Bymiljøetaten - - - - 364 - - 20 - 384 - - - - - 384
Fremkommelighetstiltak - 1,0 1
Trafikantinformasjon inkl. SIS 2 2 2
Holdeplassoppgraderinger (UU) 8 8 10,7 19
Bussfremkommelighet - gateterminal Ski stasjon 8 18 26 26
Kollektivfelt Solheimsveien ved Visperud 15 15 15
Kollektivfelt Olavsgaard, Nordbyveien 2 2 2
Snurondell Lommedalen - - -
Gateterminal Lillestrøm 4 4 4
Oppgradering sykkelparkering Nesoddtangen brygge 5 5 5
Innfartsparkering sluttfinansiering Sørby 2 2 2
Diverse innfartsparkering 5 14 19 19
Kjul bussanlegg - - -
Sum investeringer fylkesvei Viken fk/Statens vegvesen - - - - - 51 - 32 - 82 - 12 - - - 94
Diverse tiltak knutepunkter og holdeplasser Oslo 2 2 2
Rv.4 Veitvet, oppgradering av bussholdeplasser 7 7 7
Innfartsparkering Viken - div prosjekter 3 3 3
E6 tiltak på ramper/kryss (Hvam/Skedsmovollen) 17 17 17
E16 Sandvika-Wøyen, kollektivfelt avlastet veg 5 5 5
Sum investeringer riksveg, Statens vegvesen - - - - - - 34 - - 34 - - - - - 34
Sykkeltilgjengelighet i samspill med kollektivtrafikk, Viken 5 5 5
Videre utrulling av trafikantinformasjonsprogrammet (TID) og SIS 30 30 30
Nye mobilitetstjenester 7 7 7
Diverse investeringer 2 2 2
Diverse investeringer - - - - - - - 44 - 44 - - - - - 44
Sum investeringer 2019 449 1 019 103 - 364 51 34 130 768 2 918 - 12 570 290 119 3 908
Frekvens- og kapasitetsøkning bybuss 72 72 72
Kapasitetsstyrking for trikk ved bussupplering 20 20 20
Frekvens- og kapasitetsøkning regionbuss Nedre Romerike 25 25 25
Harmonisering av buss- og togfrekvens (NSB 2012) 12 12 12
Styrking av båttilbudet 1 1 1
Ny pris- og sonestruktur i Follo 5 5 5
Prispakke barn og ungdom, Viken 15 15 15
Driftstiltak og andre prosjekter finansiert ved belønningsmidler - - - - - - - 150 - 150 - - - - - 150
Sum investeringer og øremerket drift 2019 449 1 019 103 - 364 51 34 280 768 3 068 - 12 570 290 119 4 058
Sum Oslo 334 1 019 103 364 12 168 461 2 461 500 290 71 3 322
Sum Viken 116 - 51 22 112 307 607 12 70 47 736

Investeringer i kollektivtrafikken i Oslo og Viken i 2020 finansiert gjennom Oslopakke 3, av Oslo kommune, ved statlige belønningsmidler, og over driften i Ruter/Sporveien. Jernbaneinvesteringer kommer i tillegg.